Denne sangen startet som et lite dikt, nesten som en liten, svart spøk. Etter at teksten var ferdig, gikk jeg en liten stund og lurte på hva slags musikk eg kunne sette til, for spøken hadde blitt svartere da. Jeg hadde en følelse av at musikken burde inneholde et element av blues, men også av noe østeuropeisk. Harmonilæreren min på konservatoriet pleide si at jeg skrev russisk musikk. Et kompliment, for han var Shostakovitsj-fan.
Den innspilte versjonen tar utgangspunkt i den første, råe demoversjonen jeg gjorde med bare vokal og gitar, men i studio kom alle i bandet med viktige bidrag. Lise Voldsdals flotte strykearrangement gav et løft, og produsent Lars Voldsdal gjorde en fantastisk, filmatisk miks av det hele. Jeg tror denne innspillingen kanskje er en av de tingene jeg tar med meg til Perleporten når tida kommer. Hvis de tar wav-filer der, kan hende tar de bare vinyl.