Utgivelser:

  • Motgift

Det er ein tynn måne som lyser
Alt det mørke som han hyser
Eg gjer kje lenger tinga slik eg pleidde
Dei fleste netter ligg eg vaken
Mens eg sveittar ut mitt laken
Eg veit eg er det svakaste leddet

Eg er det svakaste leddet i lenka
Eg er det svakaste leddet i lenka
Eg ser ut på rettarstaden, der familien min sit benka
Eg er det svakaste leddet i lenka

Det var dag då eg tok valet
Om å ta heilt hol på skalet
Eg hugsar ikkje lenger kva som skjedde
Men det endra meg for alltid
Jamvel blodet som renn kaldt i meg
Eg veit eg er det svakaste leddet

Eg er det svakaste leddet i lenka
Eg er det svakaste leddet i lenka
Her blir styggedomar signa og svovelvatn stenka
Eg er det svakaste leddet i lenka

Eg var budd på konsekvensar
Det er kje slikt som ingen ensar
Men eg måtte, uansett kor hen det leidde
Eg har hovudet på blokka
Men mi tru har ingen rokka ved
Om enn eg er det svakaste leddet

Eg er det svakaste leddet i lenka
Eg er det svakaste leddet i lenka
Eg står framfor opponenten min med begge armar senka
Eg er det svakaste leddet i lenka

Så gode vener, om de finn meg
Ver barmhjartige og minn meg på
Kven eg ein gong var, ver ikkje redde
Me blir sogne inn i straumen
Der dei strippar oss for draumen
Og eg veit eg er det svakaste leddet

Eg er det svakaste leddet i lenka
Eg er det svakaste leddet i lenka
No gjer bøddelen seg klar, medan hjartet dansar jenka
Eg er det svakaste leddet i lenka
Langt bortanfor det stygge
Kviler sjelevisst det trygge
Der ligg velta bord, men sengene står oppreidde
Det er ein kasse innfor døra
Der du legg ifrå deg børa di
Du som er det svakaste leddet

Eg er det svakaste leddet i lenka
Eg er det svakaste leddet i lenka
Men den høgste heilagdomen har eg endå aldri krenka
Eg er det sterkaste leddet i lenka