For de med sans for musikkteori: Albumet «Rapport frå eit grensehotell» begynner med to sanger i C# moll, etterfulgt av to sanger i parallelltonearten, E dur. Komponisten og teoretikeren Aleksander Skrjabin mente at C# var mørk lilla, mens E var lyseblå. Selv «ser» jeg E dur mer som metallisk grå, skimrende. Alt dette er selvsagt fullstendig subjektivt og ikke vitenskapelig i det hele tatt, men det er likevel interessant hvor mange musikere og komponister som «ser» D dur som gul (inkludert meg selv).
Mye av arbeidet i studio med denne låten dreide seg om å få den enkel nok. Det er faktisk den eneste låten der jeg kun synger. Kjetil Steensnæs sin akustiske Guild 12-strengs gitar var akkurat det sangen behøvde (syntes vi).