Botanisk hage er mørke trær og hvite store snøfiller denne dagen, og knapt et menneske er å se. Annet enn rockepoeten, hyllet for sine norske Dylan-gjendiktninger, som vender tilbake til røttene med sin femte plate, «Rapport frå eit grensehotell».
Han visste allerede før han begynte å skrive at platen ville bli mørk, og bruker sammenligningen med en maler som velger en palett for et prosjekt.
– Linjen kom da jeg skrev diktet som ble til tittellåten. Den har alt fra platen i seg: Sårbarhet, overgang, lengsel, sier Aadland. Til tross for at han visste hvor det bar hen stemningsmessig, ble han likevel overrasket da han gikk gjennom sangene som skulle være med til innspillingsstudioet.
– Alle handlet om ensomhet.
Kjenner savn
For selv om Aadland «balanserer det personlige og det kunstneriske», legger han ikke skjul på at han kjenner savn ut og inn.
– For godt, helt klart, sier han – vel inne i varmen på en kafé etter fotografering. Aadland vokste opp med en sjømannsfar i utenriksfart og det første livstegnet han husker av faren, var et postkort fra Manila.
– Da han gikk bort i høst, så vi gjennom sjøfartsboken hans. Det var ikke mange ukene han hadde i land. Den generasjonen bygde virkelig landet.
Som voksen giftet han seg med en lege som bor i Sør-Afrika og er en internasjonal ekspert på en neglisjert tropesykdom. Halvparten av ekteskapet er tilbragt borte fra hverandre, anslår han.
– Vi gjør noe viktig på hver vår kant, sier han om sin kjære og virker harmonisk og fornøyd. Han er «bare så flink til å huske følelser», tror han:
– Kanskje usedvanlig godt; jeg kan hensette meg i dem når jeg skriver. Siden folk har sine ruskete liv, finner de gjenklang. Alle har savnet noen.
Alene med elgitar
Det resulterer i tekstlinjer som «Eg elskar deg meir enn meg sjølv. Eg ønskjer du var her i kveld. Og at eg kunne finne ord for alt det hjartet ustanseleg ropar. Eg rapporterer frå eit grensehotell. Gjennom røyken som stig, gjennom regnet som fell».
– Når jeg skriver, vet jeg inni meg at om seks måneder står jeg og synger dette tett foran et publikum. Det må holde. Det er de to sidene jeg liker best: Å skrive det første, røffe utkastet, det som jeg senere tror nesten er for rått til å brukes. Og det å møte publikum.
Dette siste kommer Tom Roger Aadland til å gjøre flittig i månedene fremover: Han starter turné i februar, solo nordpå i bil, og kjører seg sørover. Fremme på Østlandet blir det fire konserter med band, de sterke musikerne fra albumet.
– Men selv der jeg spiller alene, blir det annerledes: Jeg spiller med elgitar, ikke kassegitar. Da blir det vreng og inn i et annet landskap.
Skittent og vakkert
Når turneen starter, er det ett år siden han gikk i studio med produsent Lars Voldsdal, som Aadland ble kjent med da han varmet opp for Hellbillies på jubileumsturneen.
– Han hadde en klar visjon for hva han ville ha frem på platen: Det skulle være skittent og vakkert. Det passet bra, jeg liker ikke pene ting jeg heller. Da jeg var i Roma nylig, likte jeg de avskallede veggene best. Hva er fint med en nymalt, gul vegg? Nesten alle artister, også de jeg liker, burde være skitnere.
Derfor brukte ikke Tom Roger Aadland og musikerne i studioet tiden til å øve sammen.
– Noen opptak er nesten gjort før vi var klare. Du vet, skissene til store mestre er sagt ofte å være bedre enn de ferdige maleriene, når man har anstrengt seg og gjort for mye, sier han med et smil. For ifølge rockepoeten selv er han en optimistisk melankoliker, dette erkevestlandske lynnet.
– Inni det mørke er det viktig med humor, og å løfte blikket og se fremover.
Diskografi
- «Obviously Embraced» fra 2007, innspilt i Dublin og mikset i Van Morrisons private studio.
- «Blod på spora» fra 2009, med nynorske og kritikerroste gjendiktninger av Bob Dylan.
- «Det du aldri sa» fra 2011, der en av låtene ble tatt med i en samtidslyrikkantologi.
- «Fløyel og stål» fra 2012, som også det ble laget en NRK-vist dokumentar om.
- Aktuell med: «Rapport frå eit grensehotell» i 2015, med musikere som Erland Dahlen, Tor Egil Kreken, Kjetil Steensnæs og David Wallumrød.
Gitte Johannessen, NTB, jan. 19, 2015
(©NTB)